Reisebrev VM #9

Vi startet dagen tidlig, kanskje litt for tidlig for en som ikke er helt våken om morgenen. Allerede på vei ut ble det små forviklinger i første kryss . Venstrekjøringen er tydeligvis fremdeles uvant, og det hele endte med litt rygging før vi kom oss på rett spor.

Da vi ankom banen, sto solen akkurat opp over horisonten, og jeg var klar til å starte dagen. Det var overraskende kald, men da solen fikk tak, ble det fort behagelig.

Skytingen gikk greit gjennom dagen, selv om én stage ikke ble helt som planlagt. Jeg mistet timingen på en med to bobbere, og det kostet litt.

Den mest krevende oppgaven var utvilsomt en «weak hand only» stage, med både skiver og stålplater ute på 20 meter , en skikkelig test.

Ellers gikk de fleste stagene etter planen, og det var mye å være fornøyd med.

Det var en meget god opplevelse å skyte sammen med det canadiske landslaget. De viste seg å være svært like oss i væremåte. Jordnære, inkluderende og alltid villige til å dele løsninger og erfaringer. Hele samarbeidet var en udelt positiv erfaring, og det er slike møter som gjør internasjonale konkurranser ekstra minneverdige.

Verdensmesterskapet var over for vår del allerede rundt klokken ni om morgenen. Det føltes nesten litt merkelig å være ferdig så tidlig, men samtidig var det en fin anledning til å trekke pusten og la inntrykkene synke inn. Matchen var svært godt organisert, og det merket man ikke minst på tidsplanen, som holdt seg imponerende nøyaktig gjennom alle dagene.

Vi skjøt i en squad på åtte personer, og det viste seg å være en perfekt størrelse. Med åtte skyttere fikk vi en god balanse mellom å holde konsentrasjonen oppe, samtidig som det var nok pauser til å samle seg og forberede seg til neste stage. Det ble heller aldri for lange ventetider mellom det å være først og sist ute, noe som gjorde at flyten i dagen ble både effektiv og behagelig.

Vi fikk også anledning til å følge noen av de andre norske skytterne og ROene underveis. Det var god stemning å kunne heie og hilse på dem.

---

Etter matchen tok vi oss tid til å reflektere og diskutere læringspunkter som laget kan ta med videre. Vi snakket blant annet om viktigheten av skyting i bevegelse, å være helt klar i stillingen før skuddet, og å verifisere siktene på en tydelig måte. Slike diskusjoner er gull verdt for utviklingen både individuelt og som lag.

Etter dette skiftet vi fokus til morgendagens safari. Jeg, Henrik og Rune dro av gårde for å finne oss passende safarihatter, et lite, men viktig symbol på neste opplevelse som ventet. Nå ser vi frem til å krysse av en safari på bucketlisten, en opplevelse vi gleder oss til.