Reisebrev VM #5

Dagen startet i stummende mørke, allerede klokken fem. Utstyret lå klart fra kvelden før, så det var bare å hoppe i bilen og sette kursen mot banen. Kjøreturen tok knappe 25 minutter, og vi var fremme i god tid til skytingen.

Vel fremme fikk vi hilse på resten av squadden, det canadiske landslaget. En særdeles hyggelig gjeng, som raskt satte en god stemning. I forkant hadde jeg laget en egen logo som jeg fikk lasergravert på challenge coins, små minner jeg overrakte både til dem og til mitt eget lag. En fin start på dagen og et lite symbol på fellesskapet i sporten.

Skytingen fløt godt for min del, omtrent slik jeg hadde forventet i møte med verdenseliten. Vi startet på stage 4, en short course hvor nøkkelvalget var når man skulle skyte en skive med NS. Løsningene varierte i squadden, men jeg valgte en taktikk som passet mine ferdigheter og det lønte seg.

Neste stage, en medium, var mer rett fram, men med en liten diskusjon om når popperen burde tas. Den utløste en svinger som nesten sto stille om den ble tatt fra lang avstand.

Så fulgte en short stage, hvor fart og skyting i bevegelse var avgjørende.

Videre kom stage 1, en enkel oppgave med kun ett skudd per skive, og deretter stage 2, en short course med tvunget start foran, tre skiver og en plate, før to utfordrende skiver med no-shoot lenger bak. Dagens siste stage var en long course med mange mulige løsninger. Jeg fant en god taktisk linje, men glemte dessverre en skive helt på slutten. Det kostet meg 6–7 % i fratrekk torslt area 1 i forhold til Robert Cernigoj Cesar. Skuffelsen var merkbar, en blanding av irritasjon og frustrasjon, men heldigvis gikk det raskt over. Sånn er gamet.

Etterpå tok vi en runde for å se på morgendagens stages. De ser både spennende og krevende ut, og nøkkelen blir å holde fast på fokuset fra i dag: gjøre jobben, skudd for skudd. En enkel setning, men desto viktigere.

Etter skytingen dreide fokuset seg over på å holde oss våkne. En tur på shoppingsenteret gjorde susen , hvor det er overraskende godt utvalg både i kvalitet og innhold. Tilbake på hotellet samlet vi oss ved bassenget for en liten analyse sammen med Henrik: Hva kan vi gjøre for å løfte hverandre videre i morgen?

Ettermiddagen rundet jeg av med å jobbe videre på agendaen til klubbledermøtet, basert på innspill fra klubbene. Lars Einar tok rollen hjemme i Norge med å kvalitetssikre arbeidet, et godt og effektivt samarbeid.