Veien mot å prestere på toppnivå i dynamisk sportsskyting er sammensatt. Teknikk, fysisk kapasitet og taktisk forståelse er alle avgjørende, men det mentale aspektet står likevel i en særstilling. Uten et sterkt og stabilt fokus blir selv gode ferdigheter ustabile, og prestasjonen mister forutsigbarhet. Denne sesongen har gitt meg erfaringer som tydelig viser hvordan konsentrasjonen tidvis kan glippe midt under en stage.
Jeg har sett et mønster i prestasjonene mine. Når jeg mister konsentrasjonen, skjer det som regel på tre områder: blikket mister forankringen på frontsiktet, grepet blir ujevnt, særlig i svakhånd og albuene føres ikke langt nok frem til å sikre optimal stabilitet. Disse små tekniske detaljene får store konsekvenser. Samtidig vet jeg at de ikke skyldes manglende ferdigheter; jeg kan teknikken, og jeg behersker den på trening. Det som svikter, er evnen til å holde fast på oppgaven når distraksjoner, tanker eller emosjonelt stress melder seg.
En vesentlig forklaring ligger i personlige belastninger. Tapet av mamma i påsken har hatt en vedvarende innvirkning på min mentale tilstedeværelse. Sorg er ikke lineær, den kan komme uventet og rive fokuset bort. Jeg merker hvordan kapasiteten til å være til stede i konkurranser svekkes i perioder. I tillegg har jeg oppdaget hvordan mobilbruk i pausene blir en usynlig konkurrent. Telefonen gir en kort følelse av avkobling, men den trekker oppmerksomheten vekk fra oppgaven.
Min strategi, frontsiktet som anker
Denne erfaringen har ført til at jeg har utviklet en bevisst strategi. Kjernen er å bruke frontsiktet som et mentalt ankerpunkt. Før hvert stage minner jeg meg selv verbalt om nøkkelordene «sikte – grep – albue». Disse tre ordene representerer både utfordringene og de avgjørende tekniske detaljene. Når jeg repeterer dem, trekker jeg oppmerksomheten tilbake til handlingene som faktisk avgjør kvaliteten på skuddet.
Forberedelsen starter med bevisst pust for å regulere aktiveringsnivået. Deretter visualiserer jeg stagen, ser for meg siktebildet og flyten, og etablerer grepet. Under gjennomføringen er fokuset smalnet inn til frontsiktet. Skulle oppmerksomheten glippe, benytter jeg en «reset-breath» eller en enkel triggerbevegelse, for eksempel å føre albuene tydelig frem. Etter stagen reflekterer jeg kort: én ting som fungerte, og én ting som kan forbedres, før jeg nullstiller og flytter fokuset videre.
Attentional Control Theory (ACT)
Ifølge ACT styres oppmerksomheten av to systemer:
- Top-down: oppgaveorientert, bevisst fokus (for eksempel frontsiktet, grepet og albueføringen).
- Bottom-up: stimuli- og følelsesstyrt fokus (tanker, følelser, lyder eller mobilbruk).
Når alt fungerer, er vi i top-down-modus: vi styrer selv hva vi ser og gjør. Men under press kan hjernen skifte til bottom-up, og oppmerksomheten blir kapret av irrelevante stimuli. Ferdighetene forsvinner ikke, men kontrollen over dem gjør det.
Mobilen
Jeg har etter hvert innsett at mobiltelefonen kan ha en negativ innvirkning på prestasjonen. Idrettspsykologisk kan dette forstås som et brudd i oppmerksomhetskontrollen. Når oppmerksomheten rettes mot skjermen, tar det tid å vende tilbake til oppgaven. Selv små avbrudd kan gjøre at jeg mister evnen til å holde fast på frontsiktet i kritiske øyeblikk.
Derfor har jeg begynt å se mobilen som en slags «konkurransefiende». Den gir kortvarig stimulering, men trekker verdifulle ressurser bort fra prestasjonen. Alternativene har vært å bruke pausene på pustekontroll, visualisering, enkle fysiske øvelser, korte notater eller sosial kontakt med andre skyttere. Disse teknikkene gir både avkobling og samtidig økt mental beredskap.
Mindfulness i skyting
Mindfulness-trening bygger evnen til å registrere når oppmerksomheten glipper, og hente den tilbake. Øvelser kan være å rette fokuset på pusten, på kroppslige fornemmelser eller på lydene i omgivelsene. Dette styrker top-down-kontrollen og øker sjansen for å holde oppmerksomheten på frontsiktet gjennom hele stagen.
Trening på oppmerksomhetskontroll
Jeg har forstått at mental trening må ha samme struktur som annen trening. For å styrke evnen til å regulere oppmerksomheten, jobber jeg systematisk med nøkkelord, pust og visualisering. Jeg øver på å simulere distraksjoner i trening: en treningspartner kan skape støy, eller jeg legger inn annet presss som øker stressnivået. Målet er ikke å skyte perfekt, men å beholde kontroll over fokuset.
Samtidig bygger jeg teknisk automatisering. Frontsiktet forsterkes gjennom å skyte mot en hvit skive og systematisk oppfølging av skudd. Grepet repeteres i tørrtrening, med vekt på svakhånd, slik at grepet blir konsekvent. Albueføringen kontrolleres gjennom videoanalyse. Når disse elementene er automatiserte, tåler de bedre at oppmerksomheten blir satt under press.
Functional Equivalence
Innen idrettspsykologi beskriver «functional equivalence» hvordan visualisering aktiverer de samme nevromotoriske prosessene som faktisk utførelse. Når jeg ser for meg siktebildet, grepet og flyten i stagen, trener jeg hjernen på de samme ferdighetene som jeg bruker i virkeligheten. Dette styrker både automatisering og forberedelse.
Erfaring og refleksjon
Erfaringene fra denne sesongen har vist meg at det ikke er teknikken som svikter når jeg mister presisjon, men konsentrasjonen. Jeg har ikke mistet ferdighetene, men jeg har mistet kontrollen over fokuset som styrer ferdighetene. Denne innsikten har vært verdifull, ikke bare som en erkjennelse, men som et veikart for videre trening.
Tapet av mamma har minnet meg om at vi som skyttere alltid bærer livet med oss inn på stagen. Idretten kan aldri isoleres fra følelsene og erfaringene vi lever med. Samtidig har dette gitt meg en sterk motivasjon til å bruke skytingen som en arena for mental robusthet. Når jeg står på linjen i VM 2025 og EM 2026, ønsker jeg ikke bare å være teknisk forberedt. Jeg ønsker å være mentalt skjerpet, robust og fullt til stede med frontsiktet som mitt faste anker, uansett hva som skjer rundt meg.
Kilder
– Eysenck, M. W., Derakshan, N., Santos, R., & Calvo, M. G. (2007). Anxiety and cognitive performance: Attentional control theory. Emotion, 7(2), 336–353. https://doi.org/10.1037/1528-3542.7.2.336
– Holmes, P. S., & Collins, D. J. (2001). The PETTLEP approach to motor imagery: A functional equivalence model for sport psychologists. Journal of Applied Sport Psychology, 13(1), 60–83. https://doi.org/10.1080/10413200109339004
– Morone, G., Paolucci, S., & Iosa, M. (2022). Functional equivalence of motor imagery and motor execution: A systematic review. Applied Sciences, 12(19), 9753. https://doi.org/10.3390/app12199753
Esp1 - Norwegian Sport Shooter 
Legg igjen en kommentar