Vi valgte å fly til Argentina med KLM, en rute som gikk fra Oslo via Amsterdam til Buenos Aires. En av de store fordelene med KLM er at de tilbyr gratis transport av våpen, noe som var svært praktisk for oss. En liten utfordring oppsto imidlertid: våpentransporten må registreres på deres nettside etter bestilling av flybillett. Dette valgte jeg å løse dette via Messenger, en enkel og grei metode. Likevel tok det litt tid før våpenet ble lagt til billetten, og jeg oppdaget senere at det ikke var inkludert på returbilletten. Dette måtte jeg derfor ordne en gang til. Heldigvis fikk jeg rask hjelp via Messenger, og alt ble løst uten problemer.
Vi ankom Gardermoen i god tid, da vi var klar over at prosessen med midlertidig utførsel av våpen kunne være tidkrevende. Tollvesenet hadde et eget skjema som måtte fylles ut og stemples, og selv om selve prosessen gikk raskt, måtte serienummeret på våpenet bekreftes mot våpenkortet. Det ble også presisert at et europeisk våpenpass ikke er gyldig for eksport utenfor Schengen, så alt måtte håndteres etter de korrekte rutinene. Heldigvis forløp alt uten problemer, og tollprosedyren var både effektiv og oversiktlig. Innsjekkingen var heldigvis en smal sak. Vi hadde fylt ut KLM sitt våpenskjema på forhånd, så innsjekkingen gikk unna uten problemer. Dette, sammen med hjelp fra en utrolig serviceinnstilt medarbeider hos SAS Ground Handling, gjorde at alt gikk veldig greit. Flyet vårt var forsinket fra Amsterdam, men det var egentlig ikke så ille. Jeg hadde sjekket flightradar, så jeg visste at vi kunne bli en time forsinket på grunn av manglende slott til Schiphol. Men, som alltid med reiser, skjer ting raskt – plutselig fikk vi en ledig slott og vi var på vei omtrent på rutetid.
Vi landet på en gate for flyvninger innenfor Schengen, men skulle videre til en gate for reisemål utenfor Schengen. Schiphol er en stor flyplass, så det tok litt tid å bevege seg fra den ene gaten til den andre. Dette innebar også passkontroll, men heldigvis var den digital, noe som gjorde prosessen rask og smidig. Så bar det videre på den lange flyreisen til Buenos Aires. KLM-flyet vårt var en Boeing 787-9, og jeg må si at det var en ganske behagelig opplevelse. Flyreisen var lang – 13 timer og 40 minutter – men kabinens trykk i Dreamlineren er redusert, noe som gjorde at vi følte oss mer uthvilte. Luften var bedre, og jeg sov mesteparten av turen, noe som gjorde at tiden fløy forbi.
Ved ankomst i Buenos Aires gikk passkontrollen raskt og effektivt, sannsynligvis fordi vi var det eneste internasjonale flyet som landet på det tidspunktet. Tollprosessen var også enkel, selv om vi måtte fylle ut et lokalt skjema, som tok litt tid. De ansatte var imidlertid svært hjelpsomme, og alt ble løst uten problemer.
Deretter skaffet vi lokalt SIM-kort, siden bruk av norsk telefon i Argentina kunne bli kostbart. Vi fikk et gratis SIM-kort fra turistinformasjonen, som krevde aktivering via e-post. Deretter kjøpte vi en datapakke på nettet, en enkel og effektiv løsning som sørget for at vi raskt kunne komme oss online.
Leiebilen ble hentet utenfor terminalen – en enkel Toyota Yaris. Det var interessant å se hvordan bilparken i Argentina er, med alt fra nyere biler til gamle Ford Taunus på veiene. Etter en lang flytur bestemte vi oss for å strekke på beina i Buenos Aires, så vi tok en tur til en outlet. Utvalget i butikkene var omtrent som hjemme, og prisene var ganske like, på grunn av den svake pesos-kursen. Importerte varer var dyre, men det var likevel interessant å se hva som var tilgjengelig.
Deretter satte vi kursen mot Córdoba, som ligger rundt 70 mil unna Buenos Aires. Veien var god, med motorvei nesten hele veien og en hastighet på 130 km/t. Men det mest fascinerende var landskapet – det var helt flatt hele veien. Vi var midt i Pampas, et enormt, fruktbart sletteland som er perfekt for jordbruk og kvegdrift. Det var nesten meditativt å kjøre gjennom dette paddeflatt landskapet, hvor alt føltes så stort og åpent. Vi ankom Córdoba sent på kvelden, etter en lang reise på nesten 36 timer. Heldigvis fant vi raskt frem til huset vi hadde leid via Airbnb – et koselig hus i et lokalt nabolag med både garasje og basseng. Vi var slitne, men veldig glade for å være fremme. Det tok ikke lang tid før vi sovnet, knapt før hodet traff puten.
Lørdagen startet tidlig med utstyrskontroll på banen. Vi var på plass rett etter åpningstid, og prosessen var utrolig godt organisert. Våpen og utstyr ble sjekket av hyggelige IROAs, og etterpå gikk vi gjennom de første seks stagene som vi skulle skyte på mandagen. Som alltid på Level 4-konkurranser ser stagene enkle ut på papiret, men de krever alltid respekt og konsentrasjon. En ny ting jeg skulle oppleve, var mini-skiver, noe jeg ikke hadde skutt på før på Level 4 eller Level
Resten av lørdagen ble brukt på å veksle penger fra dollar til peso, en prosess som gikk veldig greit etter tips fra noen lokale på banen. Vi vekslet pengene på Western Union i sentrum av Córdoba, som var både enkel og effektiv. Deretter fikk vi tid til å utforske sentrum, gågatene og Plaza San Martin, hvor den imponerende katedralen ligger. Temperaturen var hele 37 grader, så vi sørget for å finne butikker med aircondition og ikke minst drikke nok.
Søndagen dro vi på hesteridning 45 minutter nord for Córdoba. Dette ble et høydepunkt på turen. Vi ble tatt imot med åpne armer og besøket startet med en omvisning på gården, for å se på de ulike dyrene. De hadde kuer, sauer, gjess, griser og hester. Deretter var det en liten ridetur før den episke lunsjen – en gris som var langtidsstekt i en hjemmelaget grill, sammen med deilige, lokale grønnsaker. Smaken var himmelsk. Etter lunsj fikk vi prøve oss på melking av melkekuer – en opplevelse i seg selv, med en herlig blanding av moderne teknologi og gammeldagse løsninger. Deretter avsluttet vi med en lang tur på hesteryggen rundt hele gården. Den turen vil jeg aldri glemme – bratte stier, bekkedaler og åpne sletter.
Mandag markerte starten på matchen, og nervene meldte seg da jeg skulle være førstemann ut på første stage. Stagen inkluderte to svingere som krevde presis timing, men det gikk fint. De påfølgende stagene gikk også bra, selv om jeg møtte utfordringer med stålmålene. De var vanskelige å få ned, og jeg tror det skyldtes manglende fokus på de grunnleggende teknikkene. Slik er sporten, og det viktigste er å nullstille seg mentalt og være klar for neste utfordring.
Andre dag i konkurransen startet greit, men på den andre stagen fikk jeg dessverre en No-shoot og en Alfa, noe som satt en demper på stemningen. Resten av dagen ble rett og slett en katastrofe. Jeg slet med stålmålene, noe som var utrolig frustrerende. Denne dagen ødela sjansen min for en topplassering. Stagene var hovedsakelig «stand and deliver» fra faste posisjoner, noe som ikke spiller på mine styrker. Men slik er sporten av og til, og det er viktig å kunne håndtere motgang. Etter en så tung dag fokuserte jeg på å ta en mental pause, slik at dette ikke skulle påvirke resten av konkurransen. Kvelden ble brukt til å slappe av, nyte god mat og få ny energi.
Den tredje dagen startet sterkt. Jeg følte at både fokus og teknikk satt som det skulle. Den andre stagen var en kort bane med små skiver og stålmål, noe som var en ny erfaring på dette nivået, men samtidig kjent fra tidligere matcher hjemme. Long coursen gikk fint, men under stagen med svak hånd ble brifingen gitt på spansk. Dette førte til en feil fra min side: Jeg tok magasinet med sterk hånd, noe som ikke er lov, og fikk en prosedyre. Denne tabben påvirket den siste stagen, da jeg ikke klarte å hente meg inn mentalt. Dette ble en påminnelse om hvor viktig det er å nullstille seg mellom stagene og ikke la feil prege videre prestasjoner.
Etter skytingen startet vi vår neste opplevelse, en roadtrip sør fra Córdoba. Målet var å besøke den tyske landsbyen La Cumbrecita, som har en interessant historie. Dr. Helmut Cabjolsky og hans familie emigrerte fra Tyskland til Argentina i 1932 og etablerte en bosetning i dette utilgjengelige fjellområdet. Landsbyen utviklet seg med tyrolsk stil og har blitt en populær turistdestinasjon. Besøket var en flott opplevelse, og den rolige atmosfæren hjalp til med å nullstille fokuset før de neste konkurransedagene.
Den fjerde matchdagen gikk mye bedre. Fokus og teknikk satt, og den indre dialogen fungerte godt, noe resultatene også bekreftet. Stagene denne dagen var mer dynamiske, med mindre «stand and deliver» og mer bevegelse, noe som passet meg bedre. Jeg avsluttet dagen med en god følelse og motivasjon for videre trening.
Etter konkurransen dro vi på grilling hos min argentinske venn, Silvia. Han serverte Asado, en tradisjonell rett med ulike typer kjøtt og pølser, servert i en koselig og sosial atmosfære. Selv om middag nær midnatt var uvant, var det en spennende opplevelse å følge lokale tradisjoner.
Den siste dagen i Argentina startet med en shot-off, en morsom og engasjerende avslutning. Jeg endte på tredjeplass i denne konkurransen, noe jeg er fornøyd med. Resten av dagen gikk med til shopping, avslapping ved bassenget og en hyggelig middag på en lokal restaurant. Klokken 03:00 startet vi kjøreturen tilbake til Buenos Aires. Turen på 700 kilometer gikk raskt takket være gode veier. Innsjekkingen hos KLM var en positiv opplevelse, da de var godt forberedt på våpen og ammunisjon, selv om prosedyrene tok tid på grunn av lokale rutiner.
Flyturen hjem var lang, med en 12,5 timers reise fra Buenos Aires til Amsterdam. Turen gikk over flere land og Atlanterhavet før vi ankom Schiphol. Etter noen timer med venting gikk siste etappe til Oslo, hvor snøen ventet på oss. En opplevelsesrik reise var over, og det var godt å komme hjem igjen.
Takk til Norma og skytterprodukter for den beste ammunisjon, IPSC Geco 124 gr!
Bilder fra Argentina
Esp1 - Norwegian Sport Shooter 
Legg igjen en kommentar