Sesongen 2023 – året med andreplasser (bak Stig)

Julen er her, og det er på tide å reflektere over året som har gått. Året som har vært, 2023, ble langt fra det jeg hadde forventet. Det utviklet seg til å bli en sesong preget av det uventede, langt unna den normale og planlagte gjennomføringen. Den viktige treningsperioden fra januar til mars, som vanligvis er dedikert til tørrtrening, ble byttet ut med arbeid på masteroppgaven. Jeg ser igjen at denne perioden er av avgjørende betydning, da den legger grunnlaget for hele sesongen. Masteroppgaven ble fullført i midten av mai, etter en hektisk arbeidsperiode. Hele prosessen var ikke bare utfordrende, men også en positiv opplevelse. For meg er kunnskap en byrde som er enkel å bære, og jeg har en sterk tro på at man aldri kan ha for mye kunnskap. Å kombinere studier med andre livsaspekter, som i mitt tilfelle involverer skyting og arbeid, har vært utfordrende, men også berikende.

Året skulle begynne med en Level 3 i Sverige i januar, men dessverre satte sykdom en stopper for deltagelsen min. Dermed ble startskuddet for sesongen bokstavelig talt ikke avfyrt før Oslo Indoor Open (OIO) i april. OIO ble som alltid en imponerende match fra arrangøren sin side, med stager som OKTS mestrer på en unik måte. Det er fascinerende å se hva de kan oppnå, til tross for at det må ha vært bygget hundrevis av stager i hulene. Selv om prestasjonen min på OIO ble påvirket av manglende forberedelser og en vinterperiode uten optimal trening, klarte jeg likevel å sikre en andreplass med 97,47%, bak Stig.

Deretter kom SSL og NOP sin Level 3, SNO. Hvor jeg, som «alltid», var med på å bygge matchen. Denne gangen ble det prematch på grunn av siste innspurt med masteroppgaven. Å skyte en prematch er i seg selv ikke nødvendigvis utfordrende, men stemningen endrer seg i forhold til main-match, og belastningen blir tyngre når man må håndtere alle oppgavene uten et dedikerte ROer og crew.

Resultatmessig endte jeg som forventet, nok en gang på andreplass bak Stig, denne gangen med 95,92%.

Neste match på agendaen var Kongsvinger Open (KO). Jeg hadde ansvaret for landslaget at vi designet og bygget stagene. Å ta seg av stage design og godkjenning viste seg å være en krevende opplevelse, spesielt når det måtte løses i siste øyeblikk. Til tross for at det ikke var ideelt, ble matchen gjennomført på en tilfredsstillende måte. Min egen prestasjon under matchen ble lavere enn mine forventninger, selv om jeg tar hensyn til forberedelsene jeg gjorde gjennom vinteren, eller mangel på forberedelser. Resultatet ble nok en gang en andreplass med 89,19%, rett bak Stig. Etter Kongsvinger Open (KO) fikk treningen høyere prioritet. En av endringene som jeg gjorde fra tidligere år var å skyte KO-stagene på nytt på mandag og tirsdag ettermiddag. Målet var klart – å forberede meg på fire dagers belastningen som ventet på Europamesterskapet, Level 4. Denne erfaringen viste seg å være veldig verdifull og lærerik når jeg nå ser tilbake på det. Jeg ser allerede frem til å gjenta denne erfaringen og vil sterkt anbefale alle som skal delta på L4/5 å gjøre det samme.

København, også kjent som «Kongens by,» var vertskap for Nordisk i juni. Selv om det var en fantastisk match, ble opplevelsen dessverre overskygget av noe uklarhet rundt påmeldingsrutiner og tildeling av nordiske plasser, som dessverre førte til at det ikke ble dannet noen supersquad. På grunn av dette hadde det en negativ påvirkning på prestasjonene våre, ettersom vi ikke hadde kjennskap til hvordan de forskjellige skytterne gjorde det. På denne matchen følte jeg imidlertid at kroppen, hodet og teknikken jobbet relativt bra sammen. Til slutt endte jeg på andreplass, bare 19 poeng bak vinneren. Martin fra Sverige stod som vinneren, jeg fikk 98,78% av han.

Etter nordisk mesterskap ble sommerferien forventet å bringe med seg en intensiv treningsperiode. Dessverre ble ikke sommeren den omfattende treningsperioden jeg hadde håpet på. Både meteorologiske skyer og mentale skyer kastet en demper på mine treningsambisjoner. Treningen, som vanligvis er en kilde til energi og positivitet, ble påvirket av de mørke skyene og jeg mistet gløden. Mentale utfordringer gjorde det vanskelig å finne den nødvendige indre motivasjonen for å maksimere treningsøktene. Det ble en konstant kamp mellom ønsket om å presse seg selv og trettheten som fulgte med de mørke tankene. Å finne balansen mellom hvile og å opprettholde treningsengasjementet ble en daglig utfordring. Dette minner om at livet og idrettsutfordringer ikke alltid går som planlagt, og noen ganger må man akseptere utfordrende perioder og fokusere på å komme styrket ut på den andre siden.

Neste match på reisen var i Sverige, hvor jeg kastet meg ut i en ny og utfordrende match kalt Swedish 360. Konseptet bak denne matchen er det skal være mulig å skyte omtrent 360 grader på stagene ved å benytte «faste» sikkerhetsvinkler i stedet for den tradisjonelle tilnærmingen, der 90 graders vinkler følger skytterne. Det var en spennende opplevelse med fantastiske stager og en herlig atmosfære. Stig og jeg valgte å skyte pre-match her for å forberede oss til NM-helgen som lå rett foran oss. Dessverre ble denne matchen preget av en uventet utfordring da jeg totalt krasjet på en stage. Det mentale fokuset sviktet, og jeg bommet på skiver jeg normalt sett ikke slurver med. Men slik er det når mørke skyer henger over selv i det beste været og selskapet. Resultatet endte med en tredjeplass bak Stig og Martin, med 94,91%.

Norgesmesterskapet på Kongsvinger var den neste utfordringen på veien, og med pistollandslaget og Romerike Dynamiske Sportsskyttere som arrangører, visste vi at dette ville bli en god match. Stig og jeg endte opp med ansvaret for å bygge opp hele matchen, og det viste seg å være en krevende affære. Før matchen startet, var jeg fullstendig utmattet, og både mentalt og fysisk. Jeg manglet overskuddet som vanligvis driver meg gjennom konkurransene. På vei til matchen lørdag føltes Hammock Hill som et sted jeg ikke ønsket å være, og det var som om jeg ikke kunne se land eller finne positivitet i noe som helst. Jeg var helt tom. Dessverre reflekterte denne følelsen prestasjonen min, og lørdagskvelden ble viet til mental nullstilling gjennom meditasjon. Heldigvis viste det seg å være en vellykket strategi, og jeg var i stand til å komme tilbake søndag. Den tredjeplassen jeg oppnådde føltes ikke lenger som et nederlag, men heller som en triumf. Stig og Steinar var foran meg, og jeg endte opp med 95,55%.

Perioden før det som utvilsomt kan kalles høydepunktet i sesongen, nemlig EM i Hellas, ble viet til avslapning og forsøk på å bygge opp et mentalt overskudd. EM ble virkelig en utrolig opplevelse, der hodet, kroppen og teknikkene harmonerte på en bra måte, gitt alle utfordringene året hadde brakt med seg. Jeg utnyttet tiden mellom skytingene fornuftig ved å trekke meg tilbake og lade batteriene, enten det var gjennom løpeturer eller avslappende gåturer langs stranden. Det jeg er mest stolt av fra EM, er den evnen laget mitt viste til å endre fokus fra den første dagen til de tre siste skytedagene. Vi økte med 3-5% i snitt fra første dag. Min individuelle plassering i EM landet på 29. plass med 80,06%, og blant de norske Classic skytterne befant jeg meg igjen på andreplass, like bak Stig med 96,63%.

Årets siste match var OIO høstutgaven, en begivenhet der OKTS nok en gang hadde skapt en utfordrende og interessant match. Prestasjonen min var langt under mine forhåpninger, men det er vanskelig å forvente mer når de mørke skyene følger med inn i arenaen og kaster en skygge over min ytelse. Jeg ble nummer tre bak Stig og Rune med 96,03%.

En av de mest givende opplevelsene jeg har hatt dette året er å starte organisert trening for en av klubbene jeg er medlem i. Det har vist seg å være en fantastisk måte å holde både kroppen og hodet i en positiv aktivitet. Å se dedikasjonen og ønsket om forbedring blant skytterne har vært utrolig motiverende. Dette er noe jeg ser frem til å fortsette med inn i den kommende sesongen med en større og bedre engasjement. Landslaget har fått ny ledelse og et fornyet fokus for å styrke den sportslige satsningen. Det har vært veldig givende å være en aktiv del av dette arbeidet, og jeg ser frem til å kunne bidra fullt ut i den kommende sesongen.

Året har ikke bare vært preget av mørke skyer; det har også vært noen oppturer. Jeg holder fast ved ordtaket: «Det er i motbakke det går oppover.» Og det er også sant at over skyene skinner alltid solen. Som en evig optimist ser jeg frem til 2024 som et år preget av sportslig suksess, gode treninger og gode resultater. Jeg gleder meg til å legge den konstante andreplassen fra 2023 bak meg. Selv om jeg virkelig gleder meg over Stigs seire denne sesongen og er stolt av hans prestasjoner. Jeg ser  allerede fremover mot neste sesong, der planleggingen er i full sving og oppstartsmøtet venter på meg den 4. januar.

God Jul og Godt Nytt år!

Vi ses på banen i 2024